Boblen
Ved et hull i et høyt, falleferdig plankegjerde står en liten pike og kikker. På hennes side ligger en skummel, søplete gård i Langbakken nummer 7; på den andre siden, i det fine nummer 9, svever en lyshåret jente i en huske gjennom en solfylt have. For gjerdepiken er hun en åpenbaring av lys, en svevende såpeboble — derav navnet «Boblen». Da den nye jenta, Berit Sørlie fra Trondhjem, plutselig dukker opp i klassen, blir de to barna kastet sammen, og Gudrun Haavaldsen må forholde seg til vesenet hun bare har betraktet på trygg avstand gjennom hullet i gjerdet.
Fortellingen utforsker klasseskiller, lengsel og avstanden mellom det man beundrer og det man tør nærme seg. Gjerdet blir et bilde på de usynlige grensene mellom mennesker, og barnets valg om å bli ved hullet — å bevare illusjonen fremfor å risikere den på nært hold — gir boken et ettertenksomt, melankolsk alvor. Med skarpt blikk for barnesinnet skildrer Øberg hvordan beundring, sjenanse og sosial ulikhet former et ungt menneskes forhold til verden.
How it begins
V ed et hul i et usedvanlig høit og omtrent faldefærdig plankegjærde staar en smaapike og kikker. Hun er let at tegne, litt sort haar, en rutete kjole, resten armer og ben. I øieblikket har hun god bruk for sit overskud av længde, kikhullet sitter temmelig høit for hende, men ved at hænge sig godt fast i en rusten femtomsspiker litt mer end armshøide over hende og ved at strække sine fabelagtige ben længst mulig, ser hun vist udmerket. Paa hendes side av gjærdet er der en stor, skummel gaardsplads, den ligger søplete og uryddig mellem et grønmalet toetages vaaningshus av træ og en hvitkalket staldbygning av mur, i dyp skygge fra en stor leiekasernes gavl mot sør. Paa den andre siden av gjærdet, foran hende, i høide med hullet og hendes egen næse, er der en have, en stor sollys have med gamle epletrær og lysthus og masser av græs, mest ser hun til græsset som jo vokser næsten iveien for utsikten. Utsikten er en huske som er bundet op i en høi solid eplegren, i den husken sitter en liten pike, en liten pike i tolvaarsalderen som hun selv, men saa ulik ellers som solskinnet skyggen. Hun er selve solskinnet der hun svæver frem og tilbake i luften, lysklædt, lyshaaret, lyshudet, en blændende aabenbaring av lys!
Text from Project Gutenberg, public domain.