Hærmændene på Helgeland / Med anmerkninger av stud. mag. Birger Knudsen
Hærmændene på Helgeland er et skuespill i fire handlinger som utspiller seg på Helgeland i Erik Blodøkses tid. Søkongen Sigurd hin stærke og den gamle islandske landnåmsmannen Ørnulf fra Fjordene møtes i strid alt i åpningsscenen. Bak konflikten ligger en gammel historie: år tilbake bortførte Gunnar Herse og Sigurd Ørnulfs to kvinner, datteren Dagny og den stolte fosterdatteren Hjørdis. Da fortiden innhentes, brytes vennskap, ætteband og kjærlighet mot hverandre, og hevn, sjalusi og fortidd lidenskap driver personene mot en uavvendelig tragisk slutt.
Stykket bygger på de islandske ættesagaene og Volsungasaga, og Ibsen omformer heltesagnet til menneskelige dimensjoner. Sentralt står Hjørdis, en av Ibsens mektigste kvinneskikkelser, fanget mellom storhetslengsel og kjærlighet hun ikke kan eie. Verket utforsker ære, skjebne og kvinnens plass i et samfunn styrt av mannlig stolthet. Som tidlig forsøk på å skape et nasjonalt drama av norrøn arv står Hærmændene på Helgeland som et nøkkelverk i Ibsens utvikling fram mot de store samtidsdramaene.
How it begins
Hærmændene på Helgeland , som oprindelig var paabegyndt paa vers, forelaa færdig som manuskript og blev indlevert til Kristiania teater høsten 1857, men blev henlagt. Om den strid som førtes i den anledning, se Collin: Bjørnson II 431 fg. Stykket blev imidlertid trykt som bilag til Illustreret Nyhedsblad april 1858 det opførtes første gang november s. a. Om dramaets historie gir Ibsen endel oplysninger i sidste halvpart av indledningen til anden utgave av Gildet paa Solhaug. I forordet til den tyske utgave (1876) uttaler Ibsen, at stoffet til dramaet bare delvis er hentet fra volsungasagaen; det væsentlige grundlag utgjøres av ættesagaerne, hvor heltesagnets forhold ofte bare synes ført tilbake til menneskelige dimensioner. Av volsungasaga kommer kap. 20-31 i betragtning. Særlig i kap. 28-29 (kfr. III akt) fandt Ibsen et enkelt, betydelig motiv, som har fengslet ham. Forhistorien har han saa selv spundet ut fra dette motiv. Av de islandske ættesagaer, som han læste i N. M. Petersens oversættelser (3 b. 1839-41; her henvises til 3dje utg., 1901), har han benyttet Laxdoelasaga, særlig kap. 28-49; desuten Egils saga og Njaals saga. Av kommentarer bør nævnes Ferd. G. Lynners avhandling i smaaskrifter fra det litteraturhistoriske seminar, utg. av G. Gran; A. Bonus: Ibsen u. die Isländergeschichte i Preuss. Jahrbücher b. 126; G. Neckels foredrag i 88 Jahresbericht der schlesischen Gesellschaft für väterlandische Kultur (1910); Roman Woerner: Henrik Ibsen I. Første handling.
Text from Project Gutenberg, public domain.